Produsentansvar for fiskeri & akvakultur

Sist oppdatert: 17. oktober 2024

Miljødirektoratet forventer at et utvidet produsentansvar vil redusere forsøpling og mikroplast i havet, samtidig som det vil føre til økt ombruk og materialgjenvinning av utstyret. Dette anses som en vinn-vinn-situasjon for miljøet og bidrar til en mer sirkulær økonomi, ifølge direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

I 2019 kom EUs direktiv om plastprodukter. Direktivet inneholder krav om utvidet produsentansvar for en rekke plastprodukter og fiskeutstyr med plast fra fiskeri, akvakultur (oppdrettsnæringen) og fritidsfiske. Dette betyr at produsenter og importører (heretter omtalt som produsenter) blant annet må dekke nødvendige kostnader for separat innsamling av kassert fiskeutstyr, samt den påfølgende transporten og behandlingen av dette.

Miljødirektoratet anbefaler at produsentansvaret skal omfatte fiskeutstyr brukt både i havet og i ferskvann, inkludert oppdrettsanlegg på land. Forslaget er nå sendt til Klima- og miljødepartementet, som senere vil gi Miljødirektoratet i oppdrag å sende det på høring. Målet er at forskriftsendringen skal tre i kraft i desember 2024.

Produsentene skal sørge for separat innsamling

Forskriftsforslaget stiller krav til produsentene om å sørge for separat innsamling av kassert fiskeutstyr som inneholder plast. Dette innebærer at produsentene må sørge for at systemer for separat innsamling er tilgjengelige i tilstrekkelig omfang i de geografiske områdene hvor produktene brukes.

Produsentene må også tilrettelegge for ombruk og materialgjenvinning av innlevert fiskeutstyr når produsentansvaret trer i kraft.

Siden dette er en ny produsentansvarsordning, ønsker Miljødirektoratet å unngå for mye detaljregulering i første omgang. Etter at ordningen er innført og erfaringer er samlet, kan det bli nødvendig å justere forskriften. Dette for å sikre at produsentansvaret bidrar til økt separat innsamling, ombruk og materialgjenvinning av kassert fiskeutstyr. På sikt kan det bety å sette minimumskrav til separat innsamling og/eller til forberedelser for ombruk eller materialgjenvinning.

Miljødirektoratet påpeker at det allerede pågår mye godt arbeid langs kysten når det gjelder innsamling og materialgjenvinning. Dette arbeidet bør videreutvikles før eventuelle strengere krav blir vurdert.

Fiskeutstyr er en stor kilde til plast i havet

Undersøkelser i Norge viser at 46 prosent av plastavfallet som havner på strender, kommer fra fiskeri og akvakultur, og at dette i hovedsak stammer fra Norge. Fiskeutstyr på avveie utgjør marin forsøpling, som brytes ned til mikroplast og spres over store avstander. Tapt fiskeutstyr i havet fører også til spøkelsesfiske, der garn og teiner fortsetter å fange fisk og skalldyr. Dette er svært skadelig for det marine miljøet over tid.

Miljødirektoratet ser alvorlig på omfanget av forsøpling fra disse næringene. De som lever av havet, forsøpler sitt eget næringsgrunnlag, og det er nødvendig å samle inn mer fiskeutstyr og sikre at det går inn i et sirkulært system for å redusere miljøproblemene som plasten påfører havet.

Skal dekke kostnader for separat innsamling og avfallshåndtering

Direktoratets anbefalinger innebærer at utstyrsprodusenter må dekke nødvendige kostnader som havner og andre aktører pådrar seg for separat innsamling, samt den påfølgende transporten og behandlingen av kassert fiskeutstyr. Eksempler på andre aktører er kommuner, båtverksteder og servicestasjoner hos utstyrsprodusenter.

Det skal opprettes produsentansvarsselskaper som blir godkjent av Miljødirektoratet, og som skal ivareta pliktene på vegne av produsentene. Disse selskapene vil sørge for tilstrekkelige innsamlingssystemer og kan inngå avtaler med aktører som tilrettelegger for separat innsamling og behandling av kassert fiskeutstyr.

Siden 1. oktober 2023 har havnene hatt ansvar for å tilrettelegge for innsamling og sortering av avfall fra skip, inkludert kassert fiskeutstyr og tapt utstyr som fiskere får som bifangst under fiske.

Kort fortalt