Profa viser til Miljødirektoratets forslag til forskriftsregulering av utvidet produsentansvar for utstyr fra fiskeri, fritidsfiske og akvakultur som inneholder plast, publisert 23.09.2024. Med dette ønsker vi å gi innspill til det foreliggende forslaget.
Profa er et nyetablert produsentansvarsselskap med mål om å oppfylle produsentenes forpliktelser knyttet til den utvidede produsentansvarsordningen for utstyr fra fiskeri, fritidsfiske og akvakultur. Vi har vurdert høringsforslaget med utgangspunkt i dette, og stiller oss i hovedsak positiv til retningen Miljødirektoratet foreslår. Vi ønsker imidlertid å fremheve viktigheten av enkelte punkter og å foreslå noen endringer som kan styrke regelverket ytterligere.
Det er særlig fem punkter vi mener er avgjørende for å sikre en effektiv implementering av ordningen og styrke næringens grønne omstilling.
- Forskriftsfestning av en innføringsperiode med konkrete frister og tilhørende sanksjoner. Dette vil gi alle berørte aktører tid til å tilpasse seg de nye kravene og sikre at alle produsenter bidrar til å finansiere ordningen fra start.
- Innføring av et klart skille mellom sporbart og øvrig fiskeutstyr i forskrift, med tilpassede krav og økonomiske ordninger for hver kategori.
- Miljødirektoratet gis rom til å vurdere egnetheten til hvert produsentansvarsselskap individuelt, fremfor et spesifikt kapitalkrav som vil påføre produsentene en unødvendig økonomisk byrde fra start.
- Viktigheten av at produsentansvarsselskapene kan innføre retningslinjer for hvordan avfallet skal sorteres og avfallsbehandles i havner og kommunale avfallsanlegg.
- Økomodulering av vederlagssatser for å fremme sirkulært design og bærekraftig produktutvikling, slik Miljødirektoratet anbefaler.
Blindpassasjerproblematikk og innføringsperiode
I kapittel 6.7 om Tilsyn, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og straff fremhever Miljødirektoratet viktigheten av at flest mulig produsenter deltar i produsentansvaret og bidrar til å finansiere ordningen, dette for å sikre rettferdig konkurranse mellom produsentene. At enkelte produsenter unngår sine forpliktelser, kan bli en utfordring, og vil føre til at andre produsenter må bære en uforholdsmessig stor andel av kostnadene. Miljødirektoratet understreker at de vil føre tilsyn for å påse at produsentene overholder deres forpliktelser, og anbefaler videre at det gis hjemmel i forskriften til å kunne fremtvinge etterlevelse gjennom overtredelsesgebyr. For å unngå blindpassasjerer støtter Profa bruk av økonomiske sanksjoner som et virkemiddel for å sikre etterlevelse av regelverket. Dette vil sikre at alle produsenter bidrar til finansieringen av ordningen og at belastningen ikke faller uforholdsmessig tungt på de som følger regelverket.
For å unngå blindpassasjerproblematikk og sørge for at produsentene bærer ansvaret i fellesskap fra start, anbefaler Profa at det forskriftsreguleres en innføringsperiode. Vi mener at det er nødvendig å fastsette en tydelig frist for produsentene, hvor de innen en gitt dato må ha knyttet seg til et godkjent produsentansvarsselskap. Fristen bør settes til en rimelig tid etter at regelverket er godkjent av Klima- og Miljødepartementet og Miljødirektoratet har evaluert og besluttet godkjenning av ett eller flere produsentansvarsselskap.
En slik innføringsperiode gjør at både produsenter, produsentansvarsselskap, Miljødirektoratet og andre aktører får tid til å tilpasse seg de nye kravene før ordningen trer i kraft for fullt. Etter fristen bør økonomiske sanksjoner tre i kraft umiddelbart for eventuelle produsenter som ikke har imøtekommet kravet om å knytte seg til et produsentansvarsselskap. Profa mener at en konkret innføringsperiode med definerte frister og sanksjoner, vil bidra til en strukturert og rettferdig implementering av ordningen.
Skille mellom sporbart- og øvrig fiskeutstyr
Profa anbefaler at det i forskriften skilles mellom “sporbart” fiskeutstyr og “øvrig” utstyr, og at det settes særskilte krav til utstyr som defineres som “sporbart”. Dette inkluderer store redskaper som trål, not, merder, forankringstau og annet stort utstyr som enkelt kan spores. For slikt utstyr bør det kreves merking som tydelig kobler utstyret til produsenten og tilhørende produsentansvarsselskap som i fremtiden skal dekke kasseringen av dette spesifikke utstyret.
Produsenter av sporbart utstyr vil betale vederlag til produsentansvarsselskapet som dekker estimert kostnad for avfallsbehandling. Det finnes allerede sporingssystemer for mye av dette utstyret, som kan implementeres for å sikre sporbarhet. Ved å ha kontroll på sporbart utstyr vil man også håndtere de største og mest kostnadskrevende materialstrømmene i systemet, som vil gi økt økonomisk forutsigbarhet for produsentansvarerselskapene.
Når det gjelder “øvrig” utstyr, foreslår vi at dette pålegges vederlag basert på utstyret produsentene plasserer på markedet. Slike redskaper er ofte mindre, har kortere levetid, og utgjør i stor grad avfallet som vil samles inn i havner og på kommunale avfallsmottak.
Sporbart utstyr vil utgjøre en stor del av det totale utstyrsvolumet satt på markedet. Ved å spore slikt utstyr vil man enkelt kunne skille utstyret som settes på markedet etter at regelverket trer i kraft, fra det eksisterende utstyret på markedet. Videre vil dette bidra til å enklere eliminere eller redusere blindpassasjerproblematikken.
Kapitalkrav
Etter forskriftsforslagets kapittel 6.5.14 Plikt til å ha finansielle reserver, plikter produsentansvarsselskaper å “til enhver tid ha finansielle reserver for minimum seks måneders drift, som skal sikre at selskapet kan oppfylle forpliktelsene for sine medlemmer”. Basert på Miljødirektoratets estimater for mengder kassert avfall i 2023, samt de estimerte kostnadene knyttet til sortering, håndtering, transport og materialgjenvinning, kan dette innebære at selskapene må ha tilgjengelig kapital på flere hundre millioner kroner, i tillegg til øvrige driftskostnader.
Dette kravet vil medføre en betydelig økonomisk byrde for produsentene allerede fra oppstart. Samtidig vil mye av utstyret som settes på markedet de første årene ikke kasseres på lang tid, noe som naturlig gjør at produsentansvarsselskapene vil ha mulighet til å bygge opp nødvendig kapital over de første årene. Profa foreslår derfor at det legges større vekt på selskapenes individuelle egnethet til å operere som produsentansvarsselskap, fremfor å forskriftsfeste et spesifikt kapitalkrav.
Vi anbefaler at vurderingen heller fokuserer på om selskapene kan dokumentere realistiske planer for gjennomføring og tilstrekkelige samarbeidspartnere, inkludert konkrete gjenvinnings- og gjenbruksløsninger. Dette vil redusere risikoen for en unødvendig økonomisk belastning på produsentene.
I tillegg vil et skille mellom sportbart og øvrig fiskeutstyr, som anbefalt i punktet over, bidra til en større økonomisk forutsigbarhet for et produsentansvarsselskap, og redusere risikoen for uforutsette kostnader. En slik differensiering vil sikre at produsentansvarsselskapene enklere kan tilpasse sine økonomiske modeller for de ulike materialstrømmene, og redusere behovet for finansielle reserver.
Innsamling og behandling av kassert fiskeutstyr i havner og avfallsmottak
Etter forurensningsforskriften kapittel 20 har alle havner allerede en plikt til å etablere mottaksordninger for avfall fra skip. Gjennom produsentansvaret skal produsentene dekke kostnadene knyttet til den separate innsamlingen, samt for etterfølgende transport og avfallsbehandling. Videre anbefaler Miljødirektoratet i kapittel 6.4.1 Sørge for separat innsamling, at kommunale avfallsmottak også skal ha en rett til å tilrettelegge for separat innsamling av fiskeutstyr og få dekket kostnadene av et produsentansvarsselskap. Dette er en rett de kommunale avfallsmottakene kan benytte seg av, men ikke en plikt som pålegges alle kommuner.
Profa støtter i utgangspunktet denne ordningen, da havner og kommunale avfallsmottak vil være viktige innsamlingspunkter, spesielt for brukere av fritidsfiskeutstyr. Dette sikrer at alle vil ha tilgang til å levere kassert fiskeutstyr kostnadsfritt. Samtidig erkjenner vi at det i praksis vil være svært kostbart å samle inn kassert redskap fra havner, da dette er materialstrømmer som i liten grad praktiseres i dag. Mengdene avfall som samles inn spesielt fra havner, men også fra kommunale avfallsmottak, er begrenset og ofte dårlig sortert, noe som vanskeliggjør materialgjenvinning og gjenbruk.
Separat innsamling i havner er allerede lovpålagt gjennom skipsavfallsdirektivet, og vi ser behovet for en tilsvarende løsning ved kommunale avfallsmottak. Likevel mener Profa at produsentansvarsselskapene bør ha mandat til å stille krav til både kommunale avfallsmottak og havner om hvordan avfallet skal sorteres. Dette er avgjørende for å sikre at mest mulig av det innsamlede avfallet kan behandles på en måte som kostnadseffektivt muliggjør gjenbruk og materialgjenvinning.
Sirkulært design og økomodelering
Profa støtter forslaget i kapittel 6.5.9 Innkreving av vederlag om at “produsentansvarsselskap oppfordres til å differensiere vederlagssatsene på en måte som fremmer sirkulær økonomi og forhindrer forsøpling”. Dette innebærer at vederlaget justeres basert på produktenes holdbarhet, egnethet for ombruk, reparasjon og materialgjenvinning.
Vi mener dette er et viktig virkemiddel for å fremme bærekraftig produktdesign og redusere miljøbelastningen fra fiskeutstyr. Ved å gi økonomiske insentiver til produsenter for å utvikle produkter med lengre levetid og bedre gjenvinningsmuligheter, kan man bidra til å minimere forsøpling og fremme en mer sirkulær økonomi.
Profa støtter derfor Miljødirektoratets anbefaling om økomodulering og ser dette som avgjørende for å sikre et bærekraftig produsentansvar.